Jeg innser mer og mer hvor genialt vi er satt sammen!
Før jeg reiste hjem denne gangen, var jeg ganske travel og merket at arbeidet var i tankene 24/7 selv om jeg ikke jobbet så mye. I motsetning til gangen før, begynte jeg ikke å pakke før kvelden før. Jeg klarte ikke tenke så mye på det faktum at jeg skulle hjem.
På flyet til København og videre til Bergen, prøvde jeg å slå over til norsk, men uten hell.
En bergenser spurte så fint om han kunne få låne avisen min, men akkurat da var jeg litt inni en annen verden med musikk på ørene. Min automatiske reaksjon er "Pardon?", så han kobler vel at jeg da må være engelsk, så han spør "Can I borrow your newspaper?". Ehm, ja, jeg slo i vert fall ikke om til norsk resten av flyturen. Synes det kunne ha virket litt teit.
Nok om det!
Hjemme i Norge spør folk hvordan England er. Jeg har allerede rukket å koble ut, og sier de må spørre mer spesifikt om noe. Jeg forteller, men uten særlig innlevelse. Hva som er så spesielt med England da? Jeg har det jo så fint i Norge.. Skal jeg tilbake der? Arh, 5 måneder til er ganske mye. Hvordan overlever jeg der borte?
Tanker som det er helt vanlig når jeg besøker Norge og min kjære familie og mine venner.
Så var det tid for å reise hjem igjen til England etter en uke hjemme. Denne gangen tok det mye kortere tid å slå over til et annet språk igjen.. Allerede på Flesland, tok jeg plutselig i bruk rogalandsk kunskapene mine, og når jeg kom til Manchester måtte jeg stresse med å finne hotell ganske kjapt.
På hotellet skulle jeg skrive adressen min, og da jeg skrev "The Vicarage...", begynte jeg å koble helt ut fra Norge og inn i mitt andre "hjemland".
Nå er jeg tilbake i Whitehaven. Norge blir mer og mer uskarpt og jeg er glad jeg har 4 1/2 måneder igjen! Det er så mye som skal gjøres, kjekke ting som skal skje!
Det er merkelig hvordan jeg ikke klarer å få Norge og England til å møtes i hodet mitt, men også utrolig deilig fordi da slipper jeg å lengte når jeg er der eller her. Da kan jeg leve her og nå!
Jeg synes vi er ganske genialt satt sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar