Da vi gikk mot inngangsdøren, Liana først etterfulgt av Jane, Sigrunn og Chris, følte jeg "familieidyll" følelsen. Der man tenker "vi utfyller hverandre", "jeg er heldig som omgås så fantastiske mennesker", og "jeg ville ikke hatt det annerledes om jeg kunne". Og i det vi åpnet døren og Dudley og Penny kom springende som galloperende hestern ut døra for å hilse på oss, tenkte jeg bare "dette er så typisk".
Det er deilig å ha tilbake teammaten min, Sigrunn!
Endelig er vi to i arbeidet igjen, i vert fall i en uke til. For om en uke reiser jeg hjem til familien min i Norge :) det blir overmåte kjekt! Og rart. Og så får jeg treffe masse venner! <3 da er tiden well spent!
Norsken vår er litt gebrokken har vi funnet ut. Det kunne jeg jo ikke funnet ut disse to ukene ettersom jeg ikke hat hatt Sigrunn til å prate norsk med, men nå vet jeg det. Det ender med en hel del merkelige setningsoppbyggelser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar